Som IBS offer har eg mange gonger følt eg ikkje blir teken seriøst for mine problem. For dei som ikkje har IBS sjølv kan det vera vanskeleg å forstå kva det inneber og at det faktisk kan vera så alvorleg som det nokre gonger er. Ofte føler ein at ein blir stempla som hypokonder, mange trur det heller er psykisk enn eit reelt problem og meiner du bør vera glad for at det ikkje er verre enn det er, eller at det ikkje er kreft…
Men for eit IBS offer er det eit reelt problem! OG det er bevist at det ikkje er psykisk. Dette har eg sjølv vore med i forskningssamanheng for å bevisa.
Så for dykk som ikkje veit korleis det egentleg er, slik er det faktisk å leva med IBS:
Det er smertefult. Studier viser at IBS offer kjenner luftsmerter i magen i større grad enn ein frisk person. Det kan kjennast ut som om nokon tek tak i tarmane dine og klemmer til samtidig som dei vrir rundt. Eller som eit stort trykk som bygger seg opp og truar med å eksplodera tarmen. Eller som ein intens smerte, som for kvinner lett kan forvekslast med sterke menssmerter og kanskje også rier. I verste tilfelle kan det også føra til at ein svimar av eller kastar opp av smertene, noko eg sjølv har erfart.
Du kan ikkje eta det samme som andre. Andre treng ikkje tenka på kva dei et eller kva som vil skje dersom dei et den maten. Dei treng ikkje bekymra seg for om dei vil få oppblåst mage, diare eller magekramper. For mange med IBS er det dermed lettare å la vera å eta eller å aldri eta ute med venner, berre for å sleppa å ta sjansen.
Det påverkar karrieren, jobb og skule. Uforutsigbarheiten med IBS kan påverka karrierevalg og skulegang. Ein unngår kanskje jobbar med mykje reising, eller må ha fleksibiliteten til å komma seinare på jobb eller melda seg sjuk når ein har alvorlege symptom. Dette kan føra til at ein vel vekk det ein aller helst vil, berre fordi IBS’en er så forbanna uforutsigbar….Dykk som har IBS kjenner dykk kanskje igjen i fleire, om ikkje alle, av punkta over. For dykk som ikkje har IBS eller er usikker på kva det er, håpar eg du no har fått ein bedre forståelse for korleis det er å leva med IBS på dagleg basis.
Kva er din erfaring på desse punkta? Har du blitt møtt med fordommar og følt du ikkje blir teken seriøst?